1. Mars dro jeg til Japan, nærmere bestemt var destinasjonen Osaka og Osaka University. Her skal jeg være i fire uker, på besøk hos et av verdens mest anerkjente lab innen biopolymerer, særlig xanthan – som heldigvis er den biopolymeren jeg studerer i masteroppgaven min.
Xanthan er ikke farlig, men jeg var likevel litt spent på om noen på flyplassen kom til å stoppe meg og det hvite stoffet mitt.
Biopolymerer? Xanthan?
En biopolymer er en naturlig forekommende polymer, produsert av levende organismer. Xanthan er en slik biopolymer og er produsert av bakterien Xanthomonas campestris. Den er ikke giftig og er i tillegg i besittelse av andre egenskaper svært nyttig for ulike industrier. For eksempel bruker mat- og næringsmiddelindustrien xanthan som fortykningsmiddel på grunn av de viskøse egenskapene. Petroleumsindustrien er også interessert i de viskøse egenskapene til xanthan, men i dette tilfellet for å øke utbyttet av eksisterende brønner og felt, bedre kjent som økt olje utvinning. Selvsagt kan andre og gjerne syntetiske polymerer brukes for samme nytte, men det faktumet at biopolymerer er nedbrytbare over tid gjør de perfekte for et mer bærekraftig samfunn.
I masteroppgaven min studerer jeg xanthan av ulike molekylvekter i ulike løsningsmiddel for å kunne forstå mer av oppførselen. Det har seg nemlig slik at xanthan er en biopolymer bestående av to tråder bundet sammen med hydrogenbindinger, nesten som DNA. Ved høye temperaturer svekkes bindingene mellom trådene og mange av de ettertraktede egenskapene forsvinner. For å utvide og forbedre bruken av xanthan er det derfor helt essensielt å forstå egenskapene til xanthan fra flere aspekter.
Et smil fra Dotonbori, et kjent turistområde i Osaka.
Big in Japan
Nå har jeg vært på Osaka University i litt over tre uker. Jeg har lært å si «God dag», hva jeg heter og hvor jeg kommer fra på Japansk. Med tanke på selve labarbeidet er jeg veldig glad for de gode arbeids- og HMS-rutinene jeg har fått innarbeidet på NTNU, ettersom det meste er skrevet på japansk på laben. Ellers er det ikke alltid like lett å kommunisere, men man kommer langt med tegnspråk, google translate og tålmodighet!
Jeg er veldig glad for at jeg har fått muligheten til å besøke Japan i forbindelse med masteroppgaven min, så en stor takk til veilederen min, Bjørn E. Christensen, som har gode kontakter. Spesielt glad er jeg for å få oppleve «Sakura», blomstringen av kirsebærtrærne som starter litt senere i mars. Det har jeg hørt at skal være helt magisk!
Dette blogginnlegget er skrevet av Karina Gjerdevik Osebakken, student ved sivilingeniør/masterprogrammet i industriell kjemi og bioteknologi.