Dette er en fortsettelse på blogginnlegget «Vintersykling – det alle snakker om, men de færreste våger å prøve», publisert på NTNU Techzone 08.01.16.
Trøndersk vinter
Vinteren er hvit og vakker og tilbringes best ute i skogen med et par ski under beina. Med mindre man bor i Trondheim. Vinteren der er glatt og hasardiøs, og har man helsa kjær holder man seg for det meste innendørs. Når en først må stikke nesa ut og traske til butikken, til skolen eller til jobben gjelder det å ha fallteknikken klar. Det er bare å innse det: du kommer til å skli og falle.
Undertegnede har opplevd dette flere ganger siden jeg flyttet til Trondheim, men alternativene så ikke ut til å eksistere. De eneste som fór upåvirket avsted, mens jeg og røkla danset over isen inn i nærmeste snøfonn var vintersyklistene. Javel, tenkte jeg, det der kan da umulig være en bedre løsning. Kaldt og vått og guffent. Nei, da tar jeg heller til takke med et par piruetter.
Fordommer mot vintersykling
Både voksne og barn fikk prøve å sykle. Foto: Benedicte Blix
Akkurat denne holdningen møtte en gruppe studenter hos mange intervjuobjekter på gata, da de i faget Innovation by Design Thinking kartla grunner til så lav sykkelaktivitet i byen om vinteren. Det paradoksale -som jeg må vedkjenne også gjaldt meg selv- var at de utspurte ikke kunne snakke av egen erfaring. De hadde aldri prøvd vintersykling selv! Derfor ble målet til gruppen å opplyse «mannen i gata» om at fordommer som finnes mot vintersykling ikke stemmer, og heller om alle fordelene som medfølger.
Vintersykling med Miljøpakken
Arbeidet til gruppen ble skrevet om i Adressa og gjennom dette kom de i kontakt med Miljøpakken. De har som mål å doble sykkelandelen i Trondheim fra lave 9 prosent til 18 prosent på årsbasis, og ha et godt sykkelvegnett på 180km innen 2025. For å nå dette må mange flere sykle om vinteren. De var interessert i arbeidet som ble gjort av studentene, og som et sammarbeidsprosjekt i regi av Miljøpakken ble det satt av dato til en vintersyklingsdemonstrasjon. Skal man oppnå å få flere syklister om vinteren, er et slikt arrangement definitivt et godt virkemiddel i våre øyne.
Det ble syklet på skikkelig vinterføre. Foto: Bendicte Blix
Theisendammen var perfekt egnet til dette arrangementet og vi er taknemlige for at Blyberget frilekik, som brøyter og lager skøyteisen på Theisendammen, var positive til issyklingen. Deres frivillige arbeid, som også består i å sette opp den populære iskarusellen, har pågått i mange år. Du kan følge dem via deres Facebookside
I tilllegg fikk vi god hjelp av Roy Seland, en hverdagssyklist som stilte seg positiv til arbeidet og dukket opp med en ekstra sykkel til demoen.
Målet var å la barn og voksne få prøve å sykle på vinterføre og slik la seg overbevise om hvor beleilig det er. Og det er her undertegnede kommer inn, for selv fikk jeg prøve vintersykling av gruppen og ble overbevist om at det var tingen for meg. Jeg ble lei av å traske i skit og søle, men nå suser jeg av gårde over søla på min høye hest. Flere må få opp øynene for hvor beleilig dette er. Da jeg fikk sjansen til å være med noen av studentene fra gruppa og arrangere vintersyklingsdemo, var svaret selvsagt ja!
Ivrige barn
Emilie Kolstad (9) syntes ikke det var noe skummelt å sykle på isen. Foto: Benedicte Blix
Til Theisendammen ble arrangementet lagt, nest siste søndag i februar. Sola skinte og fulgene sang, og over isen kunne man høre glede og latter fra de mange barn og voksne som lekte seg. Vi møtte opp med sykler skodd med piggdekk og premier til de som turte å prøve. Etter å ha blestet en runde rundt vannet, begynte folk å trekke bortover for å se hva det gjaldt. Barna var de ivrigste, og hoppet opp på syklene før foreldrene fikk summet seg. De viste seg å være våre gode hjelpere. For så fort de la i vei hadde ikke de skeptiske foreldrene annet å gjøre enn å følge etter. På isen fór de ivrig rundt, og så gøy var det at flere av barna fikk prøve flere ganger. De syntes selvfølgelig ikke dette var noe skummelt i det hele tatt.
Positive foreldre
Store og små synes det var gøy å sykle på is og snø. Foto: Benedicte Blix
De litt motvillige voksne ble også varme i trøya, og utbrøt ting som «dette var jo overraskende stabilt», «finnes ikke skummelt» og «du har jo mye bedre feste enn når du går!». De virket sjokkerte over hvor lett og sikkert det var å sykle på rein stålis, og vi diskuterte ivrig våre erfaringer rundt det å sykle på glatta. Det virket som om flere fikk en aha-opplevelse, og at de ble mer åpne for det å sykle om vinteren. Dette var meget inspirerende for oss, som følte vi hadde oppnådd noe med arrangementet. Videre vanket det premier til både barn og voksne, suplementert av Miljøpakken. Alt i alt var vi meget fornøyd med arrangementet, og med de oppmøttes åpenhet og spreke holdning. Selv om prosjektet og eventet er over for vår del, vil Miljøpakken fortsette med slike tiltak for å få opp sykkelandelen i byen. Følg dem gjerne for å få med deg hva som skjer!
Dette blogginnlegget ble skrevet av masterstudent Marius Borge Heir, ved NTNU
– Elsys