Jeg holder på med en doktorgrad ved institutt for kjemi, hvor jeg er så heldig å ha blitt en del av et senter for forskningsdrevet innovasjon (SFI) kalt CtrlAQUA. CtrlAQUA jobber for å utvikle teknologi og løsninger for lukkede og delvis lukkede oppdrettsanlegg for laks, slik at lakseindustrien kan holde tritt med behovet for bærekraftig matproduksjon i verden.
Lukket anlegg for oppdrett av laks. Foto: Terje Aamodt © Nofima.
Fisketrivsel i fokus
En viktig faktor i bruken av lukkede anlegg er vannkvaliteten i karene som fisken produseres i. Riktig vannkvalitet gir fisk som trives bedre og som dermed vokser raskere og blir større. I motsetning til oss mennesker, som er omgitt av luft, så er laks i direkte kontakt med miljøet rundt seg, nemlig vannet de svømmer i. Laks kan i tillegg være noe følsomme på enkelte av parameterne i vannet sitt og det er derfor viktig at det følges godt med på hva som foregår i miljøet rundt dem.
Post-smolt laks. Foto: Terje Aamodt © Nofima.
Hva vi vet og ikke vet
Noen parametere måles allerede med gode og stabile instrumenter, slik som måling av temperatur, pH, saltinnhold og oksygen og CO2. En av tingene som det nå ønskes å overvåke er metallene i vannet. Noen metaller, spesielt jern og kobber, kan potensielt være veldig skadelig for laks. Kilden for metallene er ofte fra vannet som brukes, og selv om Norge er heldige å ha mye rent vann, så kan det være variasjoner. I dag finnes det ulike metoder for å måle metaller i vann, men mange av dem møter utfordringer når det skal måles i brakkvann, og det er her jeg kommer inn med forskningen min.
Instrument utviklet ved NTNU
Jeg tester nå ut et instrument som er utviklet ved NTNU for å se om det kan fungere i lukkede anlegg (RAS) til å måle innhold av jern og kobber. Instrumentet er fra før brukt i ferskvann og saltvann, men brakkvannet i lukkede oppdrettsanlegg bringer med seg nye utfordringer.
Jeg har satt opp instrumentet hos forskningsinstitusjonen Nofima på Sunndalsøra, som er vert for SFIen. Her holder de på med mange ulike forsøk som jeg kan bli med på for å teste utstyret på ulike steder i prosessen hvor det kan være nyttig å måle metallene. Håpet er å kunne ha et instrument som kan stå og gå av seg selv lengst mulig og overvåke vannkvaliteten.
Litt vedlikehold og sjekk av instrumentet i vannbehandlingsrommet hos Nofima Sunndalsøra. Foto: Yuriy Marchenko/Nofima.
Utfordringer
En av utfordringene med å måle i lukkede oppdrettsanlegg er begroing i instrumentet. Vannet i anlegget inneholder mye næringsstoffer og mikroorganismer. Disse kommer fra vannet, fôrrester og avføring fra fiskens. Under er bilder av noen av komponentene i instrumentet etter ca. fire uker drift.
Begroing på ulike deler av måleinstrumentet. Foto: Ingrid N. Haugen.
Vi har begynt å se på hva som kan gjøres for å unngå eller enkelt fjerne belegget som legger seg på sensorene, uten at man fysisk må inn å vaske delene for ofte.
Fjernstyring
En av de positive tingene vi har fått til er en fjernstyring og -overvåking av instrumentet. Jeg kan sitte på kontoret mitt på Gløshaugen og sjekke på instrumentet som står på Sunndalsøra, og til og med hente ut data. Med tre timer reisevei er det fint å kunne sjekke om alt går som det skal, eller om det er på tide å ta turen igjen snart.
Veien videre
Når instrumentet er oppe og går skikkelig, og vi har utviklet rutiner for kalibrering og vedlikehold, så håper vi på å kunne bruke samme metode for å måle andre parametere i vannet som også er viktige for fiskens trivsel.
Hvis du vil lese mer om CtrlAQUA, så kan du gå inn på Ctrl AQUAs nettsider for å lese mer om hva de 20 SFI-partnerne fra forskning, oppdrett, teknologi og farmasi holder på med.
Dette blogginnlegget er skrevet av Ingrid Naterstad Haugen, stipendiat ved Institutt for kjemi.